State House

Office of the President of The Republic of Seychelles

News

Diskour par Prezidan Danny Faure le 30 Zilyet 2020

Ser Frer Seselwa,

Ozordi I fer ekzakteman 6 mwan depi ki Lorganizasyon Mondyal Lasante, WHO, ti deklare ki nouvo viris Korona tin vin en lirzans lasante piblik enternasyonal. 

Le 11 Mars kovid 19 ti ganny deklare en pandemi e isi Sesel nou ti ganny nou premye ka le 14 Mars e ziska ozordi nou pei I dan en peryod lirzans lasante piblik.  An rezilta sa lirzans lasante piblik, monn donn direksyon pou entrodwir plizyer mezir pou sov lavi nou pep e redwir lenpak ki sa pandemi in okazyonnen lo nou lekonomi.

Parey zot konnen, nou pe reouver erport e rekonmans vol komersyonal aparti le 1 Out.  Sa I pa en desizyon kin ganny pran alalezer e I pan en desizyon fasil.

Me I enn kin ganny fer swivan bokou konsiltasyon avek tou bann sekter e partener ki enkli sekter prive, Sosyete Sivil,  konsey Enterelizye Sesel, Federasyon Anplwayer, Linyon Travayer e Gouvernman li menm. 

Pou nou konpran akoz noun pran en tel desizyon kolektif, mon le ozordi, fer en bilan tou sa ki noun fer ansanm, kote nou ete e ki nou pou fer fas avek alavenir.

Parey zot rapel, ler Kovid ti tap nou, nou ti pran sa bann mezir swivan pou sov lavi e anpes sa viris propaze dan kominote.

Nou ti pran bann mezir restriksyon mouvman e nou ti ferm erport, bann lekol e bann landrwa travay ki pa ti esansyel.  Dan en fason pridan, nou ti limit bann aktivite ekonomik, sosyal e sportif.  

Nou ti edik nou lekor lo natir sa viris e fason ki nou pou evite atrap li, sirtou atraver bon lizyenn e engardan zistans ki nou pe pratike ozordi.

Sa bann mezir in ede anpes sa viris propaze e ziska prezan in anpes nou annan okenn ka lanmor.

Me noun bezwen al pli lwen.

Nou ti donn lasistans bann  anplwayer ki ti dan difikilte pou asire ki okenn travayer Seselwa pa ganny pouse dan zot travay pandan sa bann premye moman ensertitid.  Noun osi soutenir bann biznes ki lye avek lensistri touris tel ki drayver taxi e lezot pti biznes ankor.  Sa lasistans pou kontinyen ziska Desanm.

Labank Santral in travay avek bann labank komersyal pou ki biznes ki an difikilte I annan akse avek finansman abordab e I annan antou SR1.2 bilyon ki a la dispozisyon bann labank komersyal pou zot kapab asiste biznes.  Gouvernman in ede akseler sa lasistans atraver en sistenm garanti.

Pandan mwan Avril, Me, Zen, Zilyet, sa lannen, Gouvernman in pey plis ki 509 Milyon Roupi kin asiste travayer dan sekter prive.

Malgre ki Gouvernman in annan serten difikilte e retar, 16299 travayer in kapab soutenir zot fanmiy e onor zot bann loan e depans parey tou lezot dimoun.

513 Milyon Roupi I bokou pou nou pti lekonomi, me mon fermeman kwar ki soulazman e dinite nou pep napa pri tan ki nou mwayer I permet.

Nou ti ranforsi lasistans sosyal pou soulaz bann dimoun dan sekter enformel. Par ekzanp si Zen 2019 nou ti asiste 2266 fanmiy anba sa program, sa lannen, pandan mwan Zen 2020, nou vwar noun bezwen asiste 5399 fanmiy. 

Sa I lefe Kovid 19 e sa I pri ki noun bezwen peye pou asire ki person pa ganny kit deryer. Personn pa mor lafen.

Ser e Frer

Ziska prezan 665,581  dimoun in mor atraver lemon.  Me Kovd 19 I plis ki en kriz lasante.

I pe annan en lefe imans e katastrofik lo lekonomi Mondyal e lo Sesel parey nou pe deza vwar.  Avan Kovid, nou lekonomi ti pe anmenn 3 milyon dolar par zour ki tip e antre dan nou bann labank.

Ladan, plis ki  ¾   ti sorti lendistri touris.  Ozordi nou lendistri touris I lo son zenou e lakantite deviz ki I pe anmennen in redwri preski konpletman.

Lezot sekter ekonomik ki ti lye direkteman avek Tourism in osi ganny severman tape e zot reveni in osi redwir drastikman.

Sa I fer ki reveni total pei I mwens, deviz ki antre dan pei I mwens  e reveni ki Gouvernman I anmase atraver taks I mwens.  E parey nou pe vwar, mwens deviz dan sistenm, I fer to lesanz monte kot 1 dolar ki ti 14 roupi avan Kovid, in monte pou vin 18 roupi ozordi.

E ler pri dolar I monte, pri komodite ki nou enporte I ogmante.  Nou tou nou vwar sa sanzman dan pri marsandiz ler nou al laboutik.

Me malgre sa, Gouvernman in entervenir, pou asire ki pri sa (14) komodite de baz ki STC I enporte e sa 6 ki fek  azout avek.       I reste lo zot pri avan Kovid.  Noun osi travay avek STC pou asire ki pei I annan en stok komodite pou omwen 6 mwan.

Dan sa menm laliny, STC in ganny demande pou travay avek fermye e peser pou asire ki zot annan en marse pou zot bann prodwir lokal pou ede asir nou sekirite alimanter.

Anba scheme pou peser, plis ki 100 tonn pwason in ganny aste avek peser artisal ek ‘fish processors’.

Ant mwan Zanvye ziska Zen sa lannen STC in aste 100 tonn  lavyann poul e 5 tonn lavyann pork avek bann fremye lokal.  Pou menm peryod letan STC in osi aste 10 Milyon Roupi legim avek fermye lokal.

Gouvernman in etablir en striktir pou prodikter lavyann pou asire ki zot kontiny prodiksyon malgre boulversman dan pri manze zannimon.  Sa lentervansyon in permet ki pandan sa bann dernyen mwan, fermye in reste an operasyon e zot bann prodwir in ariv lo marse lo en pri abordab.

Gouvernman in reste an konsiltasyon regilye avek Lasanm Komers e atraver li avek enportater e marsan, kin zwe en rol enportan pou asir provizyon komodite dan lakominote.

Monn osi rankontre avek direksyon SEYPEC pou asire ki nou annan ase karbiran pou omwen 6 mwan.  Sa I permet SPTC  e lezot transpor kontinyen roule, peser al lapes, PUC prodwir kouran, biznes fonksyonnen e nou fanmiy ganny elektrisite e gas dan lakour.

Avek lekonomi ki pe kontinyen kontrakte, plis biznes pe fermen e plis travayer pou perdi zot louvraz.  Gouvernman in kre en lakonpanyen: Seychelles Employee Transition Scheme (SETS) ki pe travay lo 4 seri program pou donn loportinite dimoun reganny absorbed an en travay apropriye avek formasyon e reskilling kot I neseser.

Atraver SETS bann travayer kin ganny fer redundant pe kontinyen ganny zot larzan lafendimwan.

Ser e Frer Seselwa

Zot war ki kantite ki noun fer dan sa 4 mwan kin pase.  I paret ki parfwa nou mank lapresyasyon pou lakantite travay e sakrifis ki serten I fer pou byenet nou tou, zis akoz nou les nou ganny antrennen par propaganm negative.  Parfwa ou ganny lenpresyon ki serten ti a swete ki nou pei pa reisi.  Me mon dir avek tou sa bann zonm e fanm ki pe fer sa travay anplis e difisil, pa dekouraze me kontinyen travay dir.  Mon lapel a tou Seselwa, dan nenport ki travay, annou ranforsi nou kontribisyon pou Sesel sirtou fas a sa lirzans ki nou ladan.  Annou solider.

Gouvernman in fer tou sa ki neseser pou minimize lenpakt COVID lo nou pei.  Me tou sa ki noun fer I pa pou soutenab akoz nou pou vwar nou pe kontinyen manz dan nou rezerv.  Annou tenir byen en tet:  Nou rezerv I annan en limit!

Nou bezwen alor sakenn de nou fer nou par e revwar e prioritize nou depans.  Annou servi plis keksoz ki nou prodwir nou menm isi Sesel.

In pran nou 44 an pou nou ariv lo sa nivo lavi ki nou ti pe zouir avan Kovid.  Me in pran zis 4 mwan pou Kovid paraliz nou lendistri touris, nou lekonomi e met en fren lo nou proge.  Zis mazinen in pran nou 12 an pou nou reisir akimil sa rezerv ki ozordi pe tenir nou.

Dapre estimasyon, mon dir estimasyon akoz napa nanryen ki serten, I pou pran nou omwen 5 a 10 an pou nou retourn kot nou ti ete avan Kovid.  E sa si en vaksen I permet ki Kovid 19 nepli en menas grav pou lasante lo nivo mondyal.

Alor, I pa pou posib, zis avek leksportasyon pwasyon, prodiksyon agrikol, offshore ou lezot aktivite ekonomik ranplas sa revenir ki nou ti pe gannyen avek tourism en sel kou.  I pou pran letan, I pou koute, me I pou neseser pou nou fer li.

Dousman Dousman alor nou bezwen relans nou lendistri touris e reouver nou lafrontyer avek bann  viziter ki sorti dan bann pei ki WHO in deklar koman ‘low e medium risk’.

I neseser alor pou reouver nou lafrontyer pou relans nou lendistri touris e permet plis aktivite ekonomik.  Nou pa prodwir latizann, nou pa prodwir ase manze, nou pa prodwir karbiran e san deviz ki antre dan pei, nou pa pou kapab aste tousala.

Parey monn dir pli boner, sa desizyon I pann enn fasil me I enn ki neseser.  Mazinnen letan ou annan en pei pou dirize, I annan bann desizyon ki ou bezwen pran malgre ki zot difisil.  Me nou bezwen prepar nou pou bann risk potansyel ki sa pou anmennen akoz sa pandemik I global e I annan dimoun ki kapab reanmenn li isi malgre tou prekosyon ki nou pran.

Me si zanmen nou ganny en ka, I enportan, tre enportan ki nou anpes li propaze.  Sa kontrol neseser I dan nou lanmen. 

I nou responsabilite.  Annou redouble nou zefor e swiv konsey ki profesyonel lasante pe enplor nou pou swiv tou le zour.  

Lav byen ouswa sanitise nou lanmen.             

Gard zistans.  Met mask kot I neseser. Annou reste kalm, annou reste enformen, annou reste solider.

Ser e Frer

Parey mon kontinyen dir, kantmenm nou reouver erport, kantmenm nou minimize dega Kovid lo nou lekonomi, nou pou kontinyen fer fas avek bokou lensertitid e se pou sa rezon nou bezwen sonny e servi nou reserv byen.

Zot a rapel ki bidze 2020 ki nou ti bezwen refer apre larive Kovid, I annan plizyer mezir pou koup depans Gouvernman e sispann serten proze nasyonal e kominoter.  Avek sa bidze nou pou fer en deficit 14%, olye en sirplis (4%) parey nou tin prevwar avan Kovid.

Sa I en lendikasyon ki si nou lendistri touris e nou lekonomi pa repran a en nivo sifizan, nou pou napa swa e nou pou bezwen fer bann azisteman ki pou demann bokou plis sakrifis.

Byento nou pou al dan en eleksyon prezidansyel.  E parey zot konnen en eleksyon I kout ser.  Sa lannen noun bidze 15 milyon roupi pou eleksyon prezidansyel.

Lannen prosen nou pou depans plis pou eleksyon lasanble nasyonal kan zot manda I terminen.  Fas a sa problem ekonomik ki nou ladan, e pou koup depans fer en lot eleksyon, monn deside ki I dan meyer lentere finansyel  ekonomik Sesel ki nou fer sa 2 eleksyon ansanm.

I dan lentere nou pei ki nou konplet sa 2 eleksyon sa lannen.  Lo en kote I a redwir depans e an menm tan I a permet nou tou dedye lannen 2021 pirman pou travay lo defi ekonomik ki devan nou.

Eleksyon I neseser dan en demokrasi.  An menm tan I pran bokou lenerzi e resours, e I osi natirelman anmnenn serten ise pouse, serten divizyon e distraksyon.

I espesyalman enportan dan en period ensertitid e difisil parey nou ladan, ki lepep alor I swazir en dimoun ki pli byen kapab diriz pei koman Prezidan e osi son Lasanble Nasyonal ki annan son rol enportan.

Enn fwa Seselwa in swazir son bann dirizan, pei a ganny sa stabilite politik e linite ki I sitan bezwen pou nou sirviv koman en nasyon.

Ozordi apremidi, monn rankontre Speaker Lasanble Nasyonal Onorab Nicholas Prea, e monn met li azour lo lirzans nou sitiasyon ekonomik.  Monn koz lo nesesite ki pei i fer sa 2 eleksyon anmenm tan.  Sa pou  dan lentere Sesel.

Ser Frer Seselwa

Lartik 110 nou Konstitisyon I permet Prezidan Larepiblik dizourd Lasanble Nasyonal pou en rezon ki I konsider I dan lentere nasyonal.

Mon enform zot,  ki se sa ki mon pe fer tanto pou permet ki eleksyon lasanble nasyonal I fer an menm tan avek eleksyon prezidansyel.

Monn enform  e donn notis Speaker mon lentansyon pou dizourd Lasanble Nasyonal dan lentere Nasyonal parey konstitisyon i prevwar. Konsekaman apre 7 zour, mon pou piblir proklamasyon disolisyon Lasanble Nasyonal dan Gazet Ofisyel e son lannmen Lasanble Nasyonal pou dizourd.

Dan lavi politik, par lao rivalite I bezwen annan respe e lapresyasyon.  Mon leksperyans koman Prezidan pandan sa pre 4 an i enn kot monn travay avek en Lasanble kot lopozisyon i annan mazorite.  Pa dan tou ka ki noun kapab travay ansanm parey mon ti a swete.  Monn eskperyans serten lobstak me monn touzour met lentere Sesel premye.

La ki nou pe ariv alafen sa parkour, mon pran sa lokazyon pou senserman remersye 6enm Lasanble, Le 2 Speaker kin servi Lasanble, Lider Lopozisyon, Lider Zafer Gouverman e tou bann manm Onorab le 2 parti.

Ser e Frer Seselwa

Sesel i touzour pli gran ki nou.  Nou konnen ki sitiasyon nou ladan, nou konnen i pou vin pli difisil.  Ankor enn fwa mon demann tou Seselwa pou nou reinir e travay ansanm.  I nou sel sans pou nou reissir.

Mersi e ki Bondye i kontinyen protez nou e beni Sesel.

Parey konstitisyon i prevwar, monn donn Speaker notis mon desizyon.

Konsekaman apre 7 zour, mon pou piblir proklamasyon disolisyon Lasanble Nasyonal dan Gazet Ofisyel e son lannmen Lasanble Nasyonal pou dizourd.